9. og 10. mai gikk Læringsfestivalen 2016 av stabelen, en årlig konferanse for universitets- og høgskolesektoren i Norge. NTNUs rektor Gunnar Bovim innledet konferansen med å si at det er gjennom god undervisning og læring at dagens utdanningsinstitusjoner i Norge sender ut gode kandidater til samfunnet. Trond Giske vektla også samfunnets perspektiv i sitt påfølgende innlegg. Han poengterte at dagens samfunn trenger kompetanse i form av nyutdannede. Mer presist i form av nyutdannede som kan å tenke, ikke bare pugge. Så hva betyr dette?

Den tradisjonelle forelesningen

June Breivik fra e-læring ved Handelshøyskolen BI trakk i sitt plenumsforedrag fram statistikk som viste at forelesninger som undervisningsmetode var bredt anvendt blant Norges universiteter og høgskoler. Første gang vi kjenner til at forelesninger ble benyttet var i år 388 f.Kr. Det var da en effektiv måte å formidle kunnskap fra bøker på, ettersom bøker var svært dyrt. Men er det like dyrt i dag? Nei, i år 2016 er det ikke det. Likevel blir forelesningen fremdeles bredt og hyppig anvendt, til tross for at, slik Breivik trakk frem, studenter foretrekker andre læringsmetoder.

Frivilligheten som kontrast

Det kan argumenteres med at dagens tradisjonelle forelesinger i større grad stimulerer til pugging fremfor kritisk tenkning. Ofte gir ikke en forelesning gode muligheter for diskusjon eller anvendelse av kunnskap. Likevel blir metoden vidt benyttet, til tross for studenters preferanser. Dette er en tendens man observerer i flere studier ved flere institusjoner. Studiene har mange studieplasser, og forelesninger sammen med en firetimers eksamen er en kostnadseffektiv metode å gjennomgå pensum for, og evaluere kompetansen til, 300 studenter på én gang.

Selvfølgelig har ikke alle studier en oppbygning som denne, og noen forelesninger kan være mer innovative enn andre. Men la oss ta utgangspunkt i dette tilfellet, hvor tradisjonelle forelesninger er vidt benyttet. Det gjorde Altund i sitt innlegg, og brukte det som en kontrast til frivilligheten. Selv Gunnar Bovim presisterte i sin åpningstale at det er mye frivillighet i Trondheim – mye energi. Hvordan kan man stimulere til samme energi i studiene?

Frivilligheten vs. studiene

De fleste studenter, i alle fall i Trondheim, har hørt om studenter som utsetter studiene grunnet for eksempel verv i UKA. Ja, du leste riktig. Studier nedprioriteres til fordel for frivillig arbeid. Hvorfor? Altund mener at faktorene som kan tenkes å bidra til denne prioriteringen er faktorer man kan fremme også i studiene. For hva skiller frivilligheten fra et typisk studie, som i tilfellet vi tar utgangspunkt i?

Først og fremst er det å være frivillig sosialt. Om du er syk og fraværende går det ikke ubemerket hen. Kanskje får du en melding med spørsmål om hvor du blir av, og deretter om hvordan det går med deg. I en forelesningssal med 299 andre sier det seg selv at man ikke blir savnet like raskt, om man blir savnet i det hele tatt. I tillegg tilbyr frivilligheten en mulighet til å anvende kunnskap. Du er ikke en passiv tilskuer til en monolog, men en aktiv deltaker. Dette innebærer også at andre er avhengig av deg. Du har et ansvar. Samtidig kan du ofte se en direkte nytte av produktet du har bidratt i å skape. Det resulterer i noe konkret, som en artikkel på Dusken.no eller en bedriftspresentasjon medstudenter fikk nytte av. Ikke noe vagt, slik som en enkelt bokstav som skal si noe om kompetansen du demonstrerte i løpet av fire timer én bestemt dag.

Studentaktiv læring

Generelt sett klarer frivilligheten å tilby noe studiet ikke alltid klarer. De faktorene som Altund har trukket frem er ikke unike for frivilligheten. Det bør derfor i høyeste grad etterstrebes av universiteter og høgskoler. Det er ikke snakk om magi, men villighet til endring og studentene i fokus. Det vil medføre en studentaktiv læring, som var det ene av to hovedtemaer for årets Læringsfestival, som også Altund fokuserte på.

Med vårt innlegg² ønsket vi å fremme et studentønske. Et ønske om en mer givende studiehverdag. Det er på tide å fremme tankesett og kontinuerlig læring, ikke karakterer og avsluttet læring. Målet med Læringsfestivalen er å  «[…]inspirere, motivere og vise gode, nye og spennende tilnærminger til undervisning og læring»¹. Vi håper vi klarte det.

Se Altunds innlegg her, holdt av Inga Skogvold Rygg.
Vil du vite mer? Les om Læringsfestivalen her.

 

Kilder:

1: http://www.ntnu.no/web/laeringsfestivalen/laeringsfestivalen

2: https://www.youtube.com/watch?v=DnN6U90HOyE&feature=youtu.be&t=5h51m30s

 

Morgenbladet annonserte denne måneden at de var på jakt etter fantastiske formidlere. En utvalgt jury skal gjøre en kåring, og fremheve de som gjør en ekstraordinær god jobb som formidlere av kunnskap.

De som leser opp powerpointen

Allerede i 2012 kåret Morgenbladet de ti mest fremragende forskerne under førti. For meg føles på mange måter deres kåringsrekkefølge som en god illustrasjon på statusrangeringen innenfor akademia – forskning først og undervisning etterpå. For oss som går på universitetet for å lære er sistnevnte alfa og omega for både motivasjon og læringsutbytte, mens det for mange forelesere ser ut til å være motsatt. Tilsynelatende vettskremte står de der foran 100 studenter – en hel time med opplesing av powerpoint før de skyndter seg tilbake til hulen sin. Mye kan sies og diskuteres om hvem sin feil det er og hva som kan gjøres, men jeg mener det ikke er til å stikke under stol at dette representerer et stort problem innenfor høyere utdanning.

De som engasjerer

Men så har du de som er helt motsatt. Som med stor faglig kompetanse og enormt engasjement drar deg inn i et fagfelt du ikke engang visste at du interesserte deg så mye for. Som får deg til å føle at du sitter igjen med noe mer enn et stort studielån og mange gode fyllehistorier. De vekker nysgjerrigheten i deg, får deg til å rekke opp hånda i et auditorium med over 60 medstudenter, gjør at du leser den artikkelen til forelesningen dagen etter selv om det frister med en time på sofaen med Pærra i stedet. De gjør deg til en student, i ordets rette forstand: én som lærer.

God undervisning

I forbindelse med presentasjonen av juryen som skal kåre disse ti formidlerene har Morgenbladet stilt dem to spørsmål: Hva er god undervisning? Og hvorfor er god undervisning viktig? Blant mange reflekterte og gode svar synes jeg Helene Uri svarte aller best:

God undervisning skaffer studentene oversikt, hjelper dem til å forstå hva som er viktig, og hva som er mindre viktig i pensum. God undervisning gir trygge studenter som tør å stille spørsmål. God undervisning fører til gode diskusjoner, i og etter forelesningen. God undervisning får studentene til å fortelle foreldre og andre studenter om faget sitt (Vet du hva? I dag lærte jeg…). God undervisning får studentene til å glemme å sjekke mobilen.

God undervisning skal få studentene gjennom eksamen, men god undervisning skal først og fremst få studentene til å huske (det de trenger av) pensum også etter eksamen. God under­visning skal få studentene til å bli skrubbsultne på faglig kunnskap, resten av livet.

Anatomiens skjulte skjønnhet

Ett eksempel finner jeg på mitt eget studie. Da jeg startet på medisin gledet jeg meg til anatomien. Rent pugg, tenkte jeg – det er jeg god på. Om man bare repeterer mange nok ganger sitter det jo. Så begynte jeg å lese pensum og skjønte raskt at det ikke kom til å fungere. På medisin er anatomipensum overveldende stort og detaljert – du har muskler og fremspring på knokler og ligamenter og tusen navn på ting du aldri har tenkt over at engang hadde ett. Ikke minst er det en grunn til at man skal huske alt dette: Man skal ha en forståelse for hvordan kroppen fungerer og alt henger sammen. Anatomi framsto plutselig som en uoverkommelig oppgave.

Heldigvis for medisinstudentene ved NTNU har vi Jostein Halgunset som foreleser i blant annet anatomi. Halgunset er en svært populær foreleser blant medisinstudentene og nominert som én av foreleserene fra NTNU i Morgenbladet-kåringen. Han tok anatomien og skapte den om fra noe tørt og kjedelig til noe som plutselig ble spennende. Det er vanskelig å si hvordan, fordi det er så mye og samtidig så enkle ting. Han angriper faget fra overraskende vinkler, og står alltid klar til å hjelpe og svare på spørsmål, enten det er i pausen på en forelesning eller på mail. Til syvende og sist tror jeg det handler om et genuint engasjement for faget sitt, og et ønske om å videreformidle det. Det smitter.

God samvittighet og god kunnskap

Jeg kjenner mange som går i forelesning fordi det gir dem god samvittighet. De tropper opp og iløpet av en forelesningstime får de sjekket facebook, nettavisene, instagram, mail og snapchat. Og så kjenner jeg noen som kommer hjem til kollektivet og bare MÅ fortelle om en fantastisk interessant idé som ble diskutert på forelesning den dagen. De hører til mindretallet.

Kunnskap skapes ikke i et vakuum, og få studenter blir motiverte av å lese ei bok og så skrive fjorten sider om det de har lest og noen tanker de gjør seg underveis på eksamen. Motivasjon og kunnskap skapes i møtet med andre som er interessert i det samme som deg, som tør å stille vanskelige spørsmål og som krever – ikke svar, men nysgjerrighet på hva svaret kan være. Gode formidlere kan utgjøre forskjellen på en student som bare avlegger studiepoeng og en student som går videre til å bli en livslang lærer, og som betaler tilbake tifoldige ganger den investeringen samfunnet gjorde i hen. Å sette pris på dem er kanskje et av de viktigste grepene man kan ta for å skape flere.

Torsdag 26. november deltok AltUnd på et seminar i regi av Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME) ved NTNU. Seminaret tok for seg studentene som ressurs i undervisningen, og vi gikk gjennom alt fra digitale og fysiske læringsarenaer til «koking» av øvinger.

AltUnds innlegg handlet om referansegrupper. Hovedpoenget vårt var hvor viktig det er med oversikt og oppfølging av resultatene. Det kan i dag være vanskelig å få oversikt over hva som er blitt gjort i faget tidligere, og om tiltakene man setter inn har noen effekt. Dermed vil det for mange oppleves som lite motiverende å ta på seg oppgaven, og vanskelig for de ansvarlige å følge opp.

Vi brukte kvantifisering av referansegrupperapportene som et eksempel på et virkemiddel man kunne bruke. Ikke som en erstatning for de kvalitative rapportene, men som et tillegg. Da vil det være mulig å følge hovedtrendene i et fag, og kanskje også sammenlikne det med strykprosenten?
Etter litt diskusjon blant de oppmøtte kom man fram til at det er veldig ulike praksiser i de ulike fagene og ved de ulike fakultetene ved NTNU, og at det nok er stor forskjell på hvor godt referansegruppene fungerer i ulike fag.

Et annet poeng er at oppfølging og tydelig forventningsavklaring fra forelesningsansvarlig er viktig. Om foreleser ønsker gode tilbakemeldinger, og tilbakemeldinger underveis, er det viktig å presisere dette tidlig. Forelesere kan ha et ønske om tilbakemelding på enkeltforelesninger, mens referansegruppen kanskje bare gir tilbakemelding på semesteret som helhet.

Vi diskuterte også hvor mye kursing og informasjon studenter i referansegrupper får. Dette finnes, men det var det få i forsamlingen som visste. Her har man nok en jobb å gjøre med tanke på å spre informasjonen videre.

Med tanke på hvor store ressurser man legger ned i referansegruppene er det viktig å drive dem på en best mulig måte. Om man tar utgangspunkt i at NTNU tilbyr 3000 emner og at én faglærer og tre elever bruker tre timer hver på deltakelse i referansegruppen, finner man at det hvert semester legges ned 48000 timer i dette arbeidet, som med en timelønn på 150 kroner tilsvarer 7 200 000 kroner. Det er mye, enten man regner i timer eller kroner.

Vi i AltUnd fikk med oss mange gode innspill og ideer fra konferansen, og håper NTNU fortsetter å jobbe med temaet.

 

Onsdag 4. november holdt AltUnd foredrag på SUHS-konferansen. SUHS står for «Systemer i universitets- og høyskolesektoren«, og konferansen skal være en møteplass for de som jobber med administrative IKT-systemer på universiteter og høgskoler. Hovedtema for konferansen var «Endring i sikte – nye IKT-løsninger for morgendagens kunnskapssamfunn», og AltUnd bidro med et studentperspektiv på dette. Hvordan ser egentlig den digitale hverdagen ut for studentene?

Vi presenterte tre ulike studenter med ulike utfordringer og måter å lære på, og dermed også ulike digitale hjelpemidler. Vi satte også opp noen punkter med det vi mener er viktigst for de som jobber med IKT å ta med seg videre:

Mange verktøy å bruke, mange måter å lære på – Studenter er en stor og mangfoldig gruppe, og det vil derfor være behov for mange ulike verktøy. Det finnes rom for mange! Samtidig er det viktig å tenke på at man ikke går for bredt når man lager nye verktøy, da risikerer man å miste brukere.

Tilgjengelighet – Vi er Netflixgenerasjonen – vi er vant til å få tjenester på det tidspunktet vi vil, og på den måten vi ønsker. I et hav av ulike tilbud er det derfor ofte de som er mest tilgjengelige som vinner.

Det enkle er alltid det beste – Fordi vi har så mange løsninger tilgjengelig er det «alltid» best å gjøre det så enkelt som mulig. Her brukte vi studentmailen som eksempel – mange studenter bruker den i svært liten grad, og trenger bare en funksjon som videresender mailen til den mailløsningen de bruker selv. Den er likevel viktig å ha, for enkel kommunikasjon mellom universitet/høyskole og student, og når man skal kontakte andre i utdanningssammenheng.

Studentenes hverdag er ikke et digitalt tomrom – Når man utvikler nye IKT-løsninger er det viktig å tenke på hva som finnes fra før. De fleste studenter har flere systemer og løsninger de bruker allerede, og dersom et nytt system ikke passer inn i dette er det større sannsynlighet for at de opplever det mer som et utfordrende problem enn en hjelpsom løsning.

Smarttelefon – Norske nettaviser opplever i dag at hos lesere under 30 kommer godt over halvparten av trafikken fra mobil, og tallet øker stadig. Der mobil og PC overlapper vil veldig mange studenter foretrekke en mobil løsning i store deler av hverdagen. Smarttelefon er en plattform som står sterkt blant brukerene, og dermed burde den også komme høyt opp på prioriteringslisten hos IKT-prosjektene!

Temaet engasjerte veldig, og deltakerne satte i gang en god diskusjon. Et viktig poeng var at mye av det vi etterlyste eller foreslo allerede finnes. Her er det kanskje kommunikasjon, ikke IKT-systemer som er problemet? Man henvender seg ofte til faglærer med nye systemer og måter å jobbe på, ville det vært bedre å henvende seg direkte til studentene, og hva vil i så fall være den beste måten å gjøre dette på? Er det studentenes eller systemets ansvar å lære seg alle funksjonene i et system?

Vi håper vi sådde noen frø og ga et annet perspektiv på IKT for de som deltok. Vi tar med oss mange nye ideer og tanker videre, og tror og håper vi kan bruke dette til å gjøre IKT-hverdagen enda bedre for både studenter, faglærere og alle de som skal utvikle denne hverdagen. Takk for oss!

Magnus Aarskaug Rud var en av innlederne under Læringsfestivalen 2015 ved NTNU 4. og 5. mai. Her kan du se han presentere ulike studentperspektiver på en digital studiehverdag. (04:10-04:28)

Noen av twitterkommentarene:

Karen Johanne Buset: Tips til neste Læringsfestival: Bruk flere studenter – de er knallflinke! #LF15

Tove Holmbukt: «karenbuset #LF15 enig! De er flinke, og repr i dag var troverdig «ikt-frelst»!

Studenttinget: NTNU student Magnus Aarskaug Rud snakker veldig bra om ideelt digitalt læringsmiljø på #LF15 (med bilde)

Morten Fahlvik: «bentk Jeg tenker litt på det Magnus Aarskaug Rud snakket om. En del studenter opplever kaotisk eller liten hensiktsmessig bruk av IKT #LF15

Randi Ø. Bakkejord: #LF15 forelesere/pedagoger: Tenk på mottakeren, visualisering, bruk av verktøy du er komfortabel med, evaluer deg selv!

Irriterende overskrift, ikke sant?

Det å forstå norsk språk er noe som vi nordmenn ofte tar for gitt. Dersom man er interessert i språk irriterer man seg ofte over språklige feil i hverdagen; små ting som orddeling («eple skrott»), feil bruk av og/å («kom hit å sett deg») eller kanskje hvordan engelske ord brukes istedet for deres norske ekvivalent («Den filmen var så gæli awesome!»). De aller mest hardbarka språkentusiastene gremmer seg ofte over bruken av apostrof ved genitiv i norsk, gjerne vist på skilt som for eksempel «Kari’s frisørsalong» eller rett og slett bare «Ola’s».

Når det kommer til den uformelle, personlige sfæren som innbyr til en mer muntlig språklighet bryr vi oss kanskje ikke så mye, men hva skjer når arbeidslivet tar etter? Vi har alle lest stillingsannonser hvor det letes etter en «account manager» eller «system operator», store kampanjer hvor det er tilbud på «ananas biter» eller oppfordringer om «Kom å kjøp».

Da språkrådet hadde gjesteforelesning på Dragvoll den 9.april var det språkkompetanse i arbeidslivet som sto på agendaen, og det var et rom stappet med språkinteresserte studenter som fikk med seg hva slags språklige problemstillinger vi kan finne i dagens, og fremtidens, bedrifter.

Ett eksempel som ble gitt var bruken av språk i offentlige tekster, blant annet som i dette utdraget fra et vedtaksbrev fra Lånekassen:

«Korrigering av beløp kan oppstå på grunn av en kontobevegelse på kravet, for eksempel ved reversering av tidligere vedtak eller regnskapstransaksjon.»

Forvirret? Etter at Lånekassen endret språket til noe som Språkrådet kaller «klarspråk» ser akkurat samme passasje slik ut:

«Årsaken kan være at stipendet som du har fått er redusert og gjort om til lån.»

Godt språk bør ikke taes for gitt, det er derfor avgjørende at viktigheten av god språkkompetanse blir fremhevet – spesielt når det kommer til arbeidslivet og offentlige dokumenter.

Språk er viktig, språkkompetanse blir aldri overflødig og godt språk i det offentlige burde prioriteres. #ansettenspråkstudent

For rundt 10 år siden begynte Salman Khan å lage korte instruksjonsvideoer i matematikk til venner og familie. Av praktiske årsaker ble videoene lastet opp på youtube og dermed gjort tilgjengelige for hele verden. Den enkle formidlingsformen satt sammen av en digital tavle, fargekritt og et enkelt stemmespor viste seg å bli svært populær. Elever og studenter fra hele verden fikk øyene opp for Khans enkle videoer og snøballen begynte for alvor å rulle. I tillegg til matematikk finnes det nå også videoer innen historie, kjemi, biologi, fysikk, finans, medisin og flere til.

Denne undervisningsformen kjent som pencast minner mye om den tradisjonelle forelesningen, men med en lengde på mellom 5 til 10 minutter gir det brukerne mye mer fleksibilitet. Det er enkelt å finne frem til de ulike temaene og med pause/spole mulighetene er det mulig å slå opp på småting man skulle være usikker på mitt i pencasten. Muligheten til å rekke opp hånda og å stille spørsmål er selvfølgelig ikke en mulighet lenger, men dette er dessverre en mulighet som i min erfaring studentene er svært dårlige til å benytte seg av.

Selv har jeg opplevd mange ganger å falle av en forelesning allerede det første kvarteret. Det som skulle være en informativ og lærerik forelesning er blitt til en to timers forvirringssamling der utbytte er noen sider med uforståelige notater og et tungt hode. I slike situasjoner kan kortere pencaster med en simplere vinkling på faget virke som et friskt pust i studentens hverdag. Jeg mener for all del ikke at forelesningsformatet er utdatert, men at pencast vil være et nyttig supplement til allerede eksisterende undervisning syns jeg det er lite tvil om.

Altund er i skrivende stund i full gang med å lage pencastressurser til faget matematikk 2. Mye vil forhåpentligvis være klart før eksamenstida braker i gang og vil bidra til å oppklare tvil rundt linjeintegraler og skumle parametriseringer. Kanskje vil dette være starten på en helt ny standard når det kommer til nettressurser på NTNU.

Det er innovative tider på universitetet; Optimismen brer seg, og det investeres i nyskaping over en lav sko. Alternativ undervisning har sjelden vært mer på dagsordenen, Altund applauderer og studentene jubler – eller?

Lite er mer prangende enn nye verktøy, og det er ikke vanskelig å anta voldsomme gevinster ved å ta dem i bruk, ei heller overbevise andre om dette. Dette er en udødelig del av sjarmen (som følt på kroppen for «praktisk anlagte» gutter og jenter i fri utfoldelse på Biltema) og viktig i kraft av å drive oss fremover, men bare konstruktiv dersom en beholder det opprinnelige målet i syne.

Spørsmålet er som alltid om vi har riktig fokus, og dette kan trekkes helt tilbake til diskusjonen om hva lærerrollen egentlig handler om. Har hensikten noen gang vært den rene informasjonsformidlingen som innovativ teknologibruk stadig strammer grepet rundt, eller kan det tenkes at formidlerens viktigste funksjon er en annen, uavhengig av format?

Historien viser flerfoldige eksempler på hvor lettvint det er å postulere sammenhengen mellom innovasjon og revolusjon i undervisning og teknologi, men når dette sees i lys av faktisk forskning har slagkraften en lei tendens til å blekne. Sannes og Langeggen (2014) fra handelshøyskolen BI konkluderer illustrativt med at «studenter er studenter» etter et pilotprosjekt hvor økt digitalisering og tilgang på både læremateriell og utstyr verken endret adferd eller deltakelse hos studentgruppen.

Å motarbeide utviklingen er likevel unaturlig, da det er en selvfølgelighet at teknologi og undervisning må følge tidsalderen og en naturlig utvikling. Fellen går man ikke i før man anser det som revolusjon heller enn evolusjon.

Veritasium retter en belærende pekefinger mot oppblåste forventninger og hype, og forsøker å svare på noen av disse spørsmålene i videoen under:

Onsdag 4. februar

Dragvoll, D10: 12.15 -14.00

Gløshaugen, S2: 15.15-17.00

Oddbjørn By kommer til Trondheim for å lære bort minneteknikker for å huske pensum, presentasjoner, årstall, navn, formler osv. Oddbjørn er forfatter av Memoboka, og er kjent blant annet fra Puls, Schrødingers katt og Newton, samt over 450 memokurs for skoler, universitet og andre. Les mer om memokursene her.

Kurset arrangeres i samarbeid med Sit og Studentservice.

NTNU har det siste året bevilget tre millioner kroner til fire utvalgte prosjekter som har som mål å utvikle nye undervisningsmetoder. “NTNU skal ikke bare henge med på nyskapningen som skjer innenfor undervisning, vi skal aktivt være med på forskningen innenfor nye utdanningsformer.” Uttaler rektor Gunnar Bovim på rapporteringsseminaret for de fire innovative prosjektene.

Av de fire prosjektene som mottar støtte fra rektoratet har Altund hatt tett kontakt med KTDiM (Kvalitet, Tilgjengelighet og Differensiering i grunnutdanningen i Matematikk) ledet av Mats Ehrnström. Tiltaket tar tak i fagene Matematikk 1, Matematikk 2 og Grunnkurs i statistikk som sammen danner den matematiske plattformen for de aller fleste sivilingeniørlinjene på gløshaugen.

Omfang
Studentmassene er store, og nivåforskjellene er deretter. Hvordan skape et undervisningsopplegg som passer alle? Etter en lang æra med ukentlige forelesninger, øvinger på papirformat, øvingstimer med studentassistenter og en eksamen med veldefinert struktur skal KTDiM få æren av å eksperimentere med nye og alternative måter å drive denne undervisningen på.

Forslagene og tiltakene er mange og blant dem:
– Nettbaserte øvinger med umiddelbar respons
– Flere obligatoriske øvinger underveis
– Videoforelesninger
– Introduksjonsvideoer til de ulike kapitlene
– Daglig mattelab med hjelp fra stipendiater og studentassistenter
– Temasider med videosnutter og nøkkelbegreper
– Ukentlig webdagbok for studentene

Mattelab
Et av de nye tiltakene er mattelaben, den fungerer som en erstatning eller videreutvikling av de tradisjonelle øvingstimene. Istedenfor at det deles inn i faste grupper på 20-30 studenter med én studentassistent som veileder dem en gang i uka er mattelab et tilbud til alle studenter hver eneste ettermiddag. Det settes av to saler der det i en sal jobbes stille, mens i den andre er rom for spørsmål og tavlegjennomganger.

Maple-øvinger
En vanlig students hverdag består blant annet i å levere øvinger i initialstemplede hyller rundt omkring på NTNU, vente en uke eller to for så å bla febrilsk gjennom en haug av øvinger på jakt etter ditt eget navn forhåpentligvis etterfulgt av «godkjent». Videre finner man en R eller en V og noen kryptiske referanser til et løsningsforslag. Ettersom tiden har gått siden øvingen ble levert er mye glemt og studenten tar seg ofte ikke tid til å skjønne hva som har gått galt. Ved å variere øvingsopplegget med å ha såkalte Maple-TA øvinger som gjøres via nett vil studentene kunne få umiddelbar tilbakemelding på svarene sine. Dette i tillegg til at det utnevnes spesielle studasser som kun har ansvar for å rette de tradisjonelle øvingene skal gjøre at studentene føler det er lettere å følge fagets utvikling.

Hva funker?
Blandingen av store fag og et team fullt av matematikere betyr selvsagt at det gjøres skikkelig statistikk på hvorvidt tiltakene fungerer eller ikke. I tillegg samles en mindre studentgruppe flere ganger for å diskutere hvordan de har opplevd fagene like i etterkant. De ulike tiltakene utsettes dermed for en grundig evaluering før det blir avgjort hvorvidt de forblir, forbedres eller forkastes.

Nå er det naturligvis ikke sånn at det finnes ET undervisningsopplegg som gir et optimalt læringsutbytte for studentene. Når elevene stilles spørsmålet: «Hvordan lærer du best?» er svarene mange. Noen foretrekker videoer fremfor tekst, andre ønsker mappevurdering i stedenfor at eksamen skal avgjøre alt, noen lærer best av forelesninger, andre av å gjøre øvinger osv. Her er KTDiM gode! Med et hav av ressurser for enhver smak er det opp til studentene å finne ut hva som funker for dem.

Et år er gått og KTDiM er godt igang med utviklingen av prosjektet sitt. Det blir spennende å følge utviklingen og vi i Altund ser frem til å bidra med vårt.

Styret på NTNU diskuterte langsiktige endringer i studieprogramtilbudet allerede før sommeren og 30 september 2014 vedtok de nye endringer i universitetets overordnede studieprogramtilbud. Noen fag skal reduseres, andre legges helt ned eller gjøres om – og noen ny skal dukke opp. I orienteringen som blir gitt av rektor heter det at «…man nå ser en gradvis dreining mot økt konsentrasjon og profilering.»

 

– NTNU har dermed ikke sagt at tilbudet skal reduseres eller at alle små studieprogrammer faller bort, men er dette begynnelsen?

 

Ser vi over til naboene våre i Danmark er det kanskje grunn til bekymring likevel; I Danmark opererer den danske regjering, Regeringen, med en dimensioneringsmodel. Antall studie plasser i høyere utdanning i Danmark skal reduseres kraftig og temaet har selvsagt ført til heftig debatt i politikken den siste tiden. Planen vil dramatisk påvirke fremtiden for utdanningsvalg til unge mennesker, hva de kan studere og hvilke fag universiteter vil tilby i fremtiden. Denne dimensioneringen har vist seg å ikke være uproblematisk, noe som kommer tydelig frem i en pressemelding gitt av Danske Universiteter:

«Danske Universiteter beklager, at ministeren har besluttet sig for at skære så voldsomt ned på især humaniora og en række specifikke naturvidenskabelige områder. Det er Folketingets ansvar at beslutte, hvilke aktiviteter staten ønsker at betale for. Men vores råd er, at politikerne endnu engang overvejer, om de foretrækker en mindre centralistisk og mindre drastisk løsning.» -Ralf Hemmingsen

Hele pressemeldingen finner du HER.

Om dette er veien det vil gå for norske universiteter, og NTNU i sær kan ikke påstås, men at noe er i emning her til lands også er temmelig sikkert. Rektor ved NTNU har intensivert arbeidet med utvikling av studieporteføljen siden dette er et av virksomhetsmålene for NTNU. Det vises også til den nasjonale diskusjonen om antallet studietilbud i UH-sektoren (universitets- og høgskolesektoren) er for høyt og at det finnes for mange studietilbud rundt om med for få studenter. For Rektor er det viktig at spørsmålet står på agendaen ved NTNU, og på flere fakultet jobbes det nå med å vurdere enkeltstudieprogram og det totale tilbudet. Dette betyr at flere endringer er underveis, men at det i første omgang – for neste studieår – er foreslått relativt få endringer, i henhold til uttalelse til Universitetsavisa.

Hvis dette er veien det går; Hva skal legges ned, og hvem skal ta denne beslutningen? Og er det greit at spesifikke programområder, som for eksempel humaniora, rammes hardere enn andre?

 

 

NTNUs uttalte visjon er “å være anerkjent som et internasjonalt fremragende universitet innen 2020”. For å realisere denne visjonen er det mange brikker som må falle på plass og prosesser som må settes igang og følges opp, og av spesiell interesse for Altund er naturligvis det som angår kvalitet i studier og undervisning.

En viktig brikke i visjonen relevant til dette er “den universitetspedagogiske ambisjon”. Den er et innspill til arbeidet med hvordan forholdene best mulig kan legges til rette for at NTNU skal kunne tilby utdanning av høy kvalitet, faglig og pedagogisk, og er noe vi ved flere anledninger har kommet tilbake til i prosjekter og diskusjoner. Undervisningspersonellet er tross alt de som til daglig utgjør grensesnittet mellom student og universitet, og hvordan NTNU går frem for å gjennomføre den nødvendige hevingen av deres kompetanse er både av kritisk viktighet og stor interesse for oss.

AltUnd ble gjort først oppmerksomme på saken gjennom samtaler med Kirsti Rye Ramberg i prorektors stab, og vi fikk etterhvert mulighet til å bidra til diskusjonen med meninger fra studentperspektivet. Forrige runde kulminerte dette i et møte med Ramberg og Marianne Slettbakk fra prorektors stab, Marte Bratseth Johansen fra Uniped og daværende leder for studenttinget Simon Utseth Sandvåg hvor hele AltUnd deltok. Dette førte til en svært konstruktiv debatt og en var en viktig innflytelseskanal for AltUnd.

Nå kan vi med glede notere oss at universitetet har mobilisert betydelige krefter for å møte sine ambisjoner og sette planer ut i live. Betydningen av pedagogisk kompetanse skal løftes frem mer enn noen gang, og det siktes mot å jobbe frem vedtak av nærmest bransjeveltende karakter på området. Betydelige midler er allerede innvilget til prosjekter for innovativ utdanning, og som et lite utdrag øvrige punkter kan vi nevne:

• Kompetansekrav: Ingen skal få lov til å bedrive eller medvirke til undervisning uten å ha formell basiskompetanse i pedagogikk
• “Omstart” av LAOS-kurset: Ny form, nytt innhold, og nå skal alle med stud.ass.-rolle ha det.
• Oppgjør med “veteraner” uten påkrevde pedagogikkurs: Ingen skal ha amnesti for manglende kompetanse
• Innstramming av tilsetningsreglement: Dersom du ikke har skaffet den nødvendige pedagogiske kompetansen innen to år kan du miste jobben igjen, samt økt fokus på slike kvalifikasjoner ved ansettelse
• Meritteringssystem og belønning for også å ta videreutdanning innen pedagogikk: Hvis du f.eks. er førsteamanuensis og ønsker å bli professor må du vise til forskningsresultater, men det vurderes nå om også innsats på undervisningsområdet og ledelse skal kunne gi innpass til professorat.

Og for første gang skal god undervisningsinnsats telle som spesielt og fremhevet lønnskriterium ved forhandlinger. Utviklingen av den universitetspedagogiske ambisjonen ser med andre ut til å bringe inn mye positivt, og vi følger spent med når disse sakene skal opp i Utdanningsutvalget 6. november. Altund satser også på videreført dialog før og etter dette, og holder kanalen åpen som et langsgående prosjekt.

Clay Shirky, professor i media studies på New York University, publiserte i september en artikkel der han forklarer hvorfor han forbyr sine studenter all bruk av digital teknologi i undervisningen sin. Verken laptop, nettbrett eller telefon skal studentene ha lov til eller behov for å bruke når Shirky underviser i teori og praksis av sosiale medier. Høres paradoksalt ut? Shirky baserer avgjørelsen sin på forskning om multi-tasking og egne erfaringer han har gjort som foreleser. Studier viser at det å holde på med flere oppgaver samtidig er kognitivt utmattende, og å tillate internettilgang i en seminarsituasjon legger til rette for distraksjon, mener Shirky. Sosiale medier er profesjonelt designet for å fange oppmerksomheten vår, de påvirker oss emosjonelt og konkurrerer dermed om oppmerksomhet i en forelesning som krever kognitiv anstrengelse. Og ikke nok med at sosiale medier distraherer den aktive brukeren – «Nearby Peers»-effekten gjør laptop multi-tasking til et sosialt anliggende. Er det derfor lurt å forvise teknologien fra undervisningssituasjoner?

Prosjekt Innovativ utdanning

Svaret er selvfølgelig ikke så enkelt. Det finnes forskning som viser at bevisst og pedagogisk meningsfull bruk av digital teknologi bidrar til å skape både fokus og interesse for et tema og slik fremmer læringsprosessen (se for eksempel Sølvberg/Rismark/Strømme, 2008 og Sølvberg/Rismark, 2012). Det hersker liten tvil om at den digitale verden er kommet for å bli. Utfordringen er nå å utvikle læringsarenaer og undervisningsopplegg som engasjerer og aktiviserer studentene og som gir lærerne pedagogiske verktøy til å bruke teknologi bevisst og målrettet.

I september 2013 utlyste rektor Gunnar Bovim tre millioner kroner årlig over en treårsperiode til prosjekter som utvikler innovative og teknologibaserte undervisnings- og læringsmetoder. Søkerlisten viste et bredt samarbeid mellom fakultetene, men også med eksterne aktører. Av i alt 12 fagmiljøer som søkte om midlene fra Innovativ utdanning stakk fire av med seieren. NTNU satser på prosjektene Prosjektil ved Institutt for språk og litteratur, KTDiM ved Institutt for matematiske fag, Virtuelle kjemiske rom ved Institutt for materialteknologi og Smart læring ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap.

Nye roller

Et felles mål for prosjektene er å stimulere studentene til aktiv deltagelse i læringssituasjoner. Teknologi og digitale verktøy skal tas mye mer aktivt i bruk og studentene skal lære bedre ved å bli involvert i undervisningen. Minst to av prosjektene skal utforske konseptet «flipped classroom». Ideen om omvendt undervisning betyr en forandring i rollefordelingen for studenter og forelesere: Foreleserne produserer i forkant av selve møtet med studentene en hel forelesning (eller kortere videoer) som gjøres tilgjengelig digitalt. Studenten får slik rollen som «ekspert», mens læreren blir en slags coach som tilrettelegger for individuelle læringsprosesser. Andre innovative undervisningsprosjekter vil teste bruken av selvtesting, quiz eller MOOCs (Massive Open Online Courses).

NTNU sin satsing på innovative undervisningsformer er et lovende skritt i retning av smart bruk av teknologi i læringssituasjoner. Håpet er at prosjektene skaper en beredskap blant studentene om å engasjere seg mest mulig og en større bevissthet blant foreleserne ved NTNU om innovative undervisnings- og læringsmetoder som kan forbedre kvalitet i studiene.

 

Har du noen spesiell formening om hvordan din digitale studiehverdag burde se ut? Dette innlegget er på ingen måte ment som en markedsføring på vegne av eksisterende, digitale læringsplattformer, men istedet vil vi gi en kort presentasjon av de behov og krav til et velfungerende system som allerede er formulert av NTNU og samtidig nevne opp et par alternativer som finnes på markedet. (Som sagt, vi bedriver ingen reklame! Hva du finner best er opp til deg å bedømme som forbruker.)

Dette er nok for mange gammelt nytt, men at det over en lengre periode har vært mye strid mellom NTNU og vår nåværende plattform, it’s learning, er verdt å nevne som en påminnelse for vise hvor lite holdbar denne situsjonen er for oss som brukere av dette systemet på daglig basis. Dette skal vi ikke spekulere for mye i, men noe må gjøres.

For en tre-ukers tid siden deltok Altund med en representant på arbeidssemniar for ny e-læringsplattform ved prosjektleder Stephen Baxter. I den anledning ble det gjennom en rekke representanter fra Uniped, HIST, flere institutter ved NTNU, Momento AS og Studenttinget presentert, diskutert, samt utvekslet erfaringer og synspunkter. Mot slutten av seminaret utarbeidet deltakerne I gruppevis en skisse for hvordan en eventuell ny e-læringsplattform for det fremtidige NTNU burde se ut.

NTNUs e-læringsplattform skal bidra til/ha:

• … studentenes læringsutbytte. Dette innebærer ikke bare at plattformen må kunne representere et godt pedagogisk alternativ, men også at studentene kan styrke egen kompetanse innen LMS
• … å gjøre NTNU “papirløst” innen fem år. Til og med eksamen! (Universal utforming er kommet for å bli!)
• … å stimulere til både forskning og nyskaping.
• … å komme studenter som velger å bli hjemme istedet for å gå i forelesninger I møte.
• … å stimulere det sosiale aspektet ved læring.
• … å påminne oss om at dagens student i gjennomsnittet er meget oppdatert innen bruk av digitale medier. NTNU skal gå foran som et godt eksempel ved å henge med I tiden.
• … å stimulere til gruppearbeid og faglig diskusjon mellom studentene.
• … et bredt utviklingspotensial, et brukervennlig design og være tilgjengelig på tvers av plattformer.
• … å åpne for utvekslingserfaring mellom studenter og ansatte.

Noen mer konkrete forslag var muligheten til å kunne bruke LMS på andre enheter enn kun gjennom en laptop/datamaskin, altså på nettbrett/og eller smartphone, samt muligheten til å få skreddersydd denne plattformen etter institusjonens behov.

Så hva kan markedet tilby oss? Finnes det noe håp om å få tak I en skreddersydd plattform som kan dekke våre behov som studenter, forelesere og øvrige ansatte uten å gjøre hverdagen så himla tråkig? (Neida, vi er ikke negative, men å være en smule kritisk har vel aldri skadet noen.)

Her er noen mer eller mindre kjente alternativer innen LMS og dertilhørige muligheter for videreutvikling:

• Fronter
• MOOC
• Blackboard
• Flipped Classroom
• Dette var forøvrig litt interessant!

Vi moraliserer ikke, du hadde sikkert bedre ting å gjøre. Men nå må du putte de 794 sidene inn i hodet ditt, asap, helst i går.Her er en liten samling gode råd fra erfarne studenter om hvordan du griper an denne kinkige situasjonen, og dilemmaer som oppstår i forbindelse med den.

Siden du -egentlig- skal lese pensum er det få referanser og linker som får deg på villspor og vips to timer senere hva var det du egentlig holdt på med er det ikke tid for middag snart? (synes du mangelen på vitenskapelig oppbacking er ukristelig har vi referanser til de som ønsker det)

Kavli viser vei

Jeg spurte en av professorene på institutt for nevrovitenskap spesifikt om søvn er viktig for hukommelse, og her er svaret: -Ja.

Og hvordan kan man så optimalisere søvnens effekt på memoriseringen? Les pensum like før du sovner, eventuelt se over notatene dine like før du sovner. Deretter, se over igjen om morgenen.

Om du nå tenker at du bare kan ta en powernap mellom hvert kapittel er det dessverre ikke riktig så enkelt. Det viser seg at man trenger både slow wave (dyp) søvn og REM-søvn for at hukommelsen skal kalibreres, og det får du ikke i løpet av 20 minutter.

Kaffe?

Bruk dette enkle diagrammet

 

Om du ikke er vant med å drikke kaffe er det lite sannsynlig at du vil ha en positiv effekt av det. Mye av forskningen som er gjort på de positive effektene av kaffe er gjort på kaffedrikkere, og det er dermed meget mulig at det heller er snakk om en reduksjon av koffeinabstinenser fordi du er blitt avhengig. Du kan drikke kaffen din som vanlig, eller satse på placebo. Javisst – placeboeffekten fungerer selv når du vet om den.

NB: Én viktig ting å tenke på om du er en kaffejomfru er søvn. Kaffe har en demonstrert negativ effekt på en rekke aspekter av søvn, som søvnkvalitet, antall oppvåkninger og slow wave sleep. Og god søvn er som nevnt viktig for hukommelsen.

SelfControl

Vondt i viljen? Det er for sent å bygge opp organisk selvkontroll nå. Denne appen (for Mac) blokkerer de sidene som fingrene dine bare automatisk åpner i samarbeid med en foræderisk underbevissthet. Du setter timeren, den holder deg unna. Avslutt appen, restart maskina, slett appen – hjelper ikke. Og det hjelper! Bruk den f.eks til å sette..

Pomodoros!

Har sosiale medier ødelagt konsentrasjonsevnen din? Klart de har. Pomodoroteknikken er en favoritt blant mange nok til at den nærmest er en klisje. Men den fungerer! Så finn deg en sånn tikkende eggeklokke og jobb iherdig i 25 minutter før du ringer lesesalen til pause, eller bruk denne.

Ta inspirasjon fra Sherlock

Du trenger ikke lede Simonides opp på en pidestal eller ha Ad Herennium i bokhylla for å bruke tankepalass, link-metoden eller bare assosiere litt. Det finnes utallige artikler som gir en enkel innføring i slike teknikker. Mange er enkle å lære og kan være veldig effektive. Du vil finne mye bare ved et googlesøk, derfor har jeg bare lagt til én link her, og det er en artikkel av Ed Cooke, hjernekraften bak memrise.com og den tvilsomme helten i Joshua Foer sin bok “Moonwalking with Einstein”. Han er et fint utgangspunkt, og du finner han her.

 

Usikker på eksamen?

Mange institutt tviholder på gamle eksamensoppgaver, og er om mulig enda mere gniene på sensurveiledninger. Det er likevel ofte mulig å få fatt i de om man hører med en av konsulentene på instituttet. De er ofte verdt å jakte på, av åpenbare grunner. Sensurveiledningen er gull om den er velskrevet; Den gir deg ikke bare en slags fasit, men et veldig viktig innblikk i hva hun/han som lager eksamen synes er viktig av pensum. Dette er ofte langt fra åpenbart i læringsmålene – og dét er helt krise, men du har ikke tid til å ta den kampen nå. Men husk gjerne å be om sensurveiledningen etter eksamen! Det skal finnes en, du har krav på å få se den, og den er en viktig hjelp om du skulle vurdere å klage, siden det er denne de nye sensorene må forholde seg til.

Lykke til!

Altund består av sju studenter fra de forskjellige fakultetene ved NTNU. Gruppens hovedoppgave er å arbeide med saker knyttet til undervisningsmetoder og studiekvalitet ved NTNU og å være en pådriver for alternative undervisnings- og evalueringsmetoder. Altund er underlagt Program for lærerutdanning (PLU ), men vi definerer oppgavene våre i stor grad selv. Arbeidet vårt retter seg mot både faglærere, studenter og administrasjon.

Vi søker etter personer med gode norskferdigheter som behersker både arbeid i grupper og det å jobbe selvstendig. Du bør også la deg engasjere! Vi har kveldsmøte en dag i uka og arbeidsmengden er på ca 100 lønnede timer i semesteret.

Les mer om hvordan vi jobber her:

Vår hverdag

Høres dette spennende ut?

Send en e-post til altund@list.stud.ntnu.noder du forteller litt om deg selv og hvorfor du har lyst til å bli med i Altund.